Kapittel 8: Planlegging og utvikling

Hvorfor planlegge?

Planlegging blir ofte sett på som kjedelig og unødvendig, men ved å planlegge vil man spare tid. Man slipper f.eks. å skrive om hele programkoden, eller å lage animasjonen på nytt. Det kan også være lurt å lage flere utkast, for så å velge mellom disse etterpå. Designen og funksjonaliteten blir også ofte bedre når man planlegger. Med prototyping gjør man enkle tester på den faktiske utviklingen, man kan skrive kode eller lage grafikk mens man planlegger. Det som kan være like viktig som planleggingen, er å teste produktet. Hvis det inneholder feil må man tilbake til planleggingen for å lage en løsning.

PLANLEGGING --> UTVIKLING --> TESTING

Brukergrensesnitt

Brukergrensesnittet er den viktigste delen av planleggingen, og om designet ikke faller i smak hos alle, må i hvert fall brukergrensesnittet i applikasjonen fungere. Det skal ikke være noen tvil hos brukeren om hva de forskjellige elementene i brukergrensesnittet gjør, og hvordan man utfører oppgavene.

For et enkelt og intuitivit brukergrensesnitt kan man bruke noen teknikker:

• Synlighet, funksjonene må være synlige.

• Struktur og gruppering, logisk og god oversikt.

• Konsistens, følge samme struktur hele veien.

• Metaforer, imitere et bruksmønster som allerede er kjent.

• Standarder, delvis faste standarder for brukergrensesnitt.

• Pålitelig, brukergrensesnittet må holde det det lover.

• Memorerbart, man husker lett hvordan noe utføres.

• Responderende, tilbakemeldinger til brukeren om hva systemet gjør.

• Tolerant, må tolerere at brukeren gjør feil.

• Effektivt, gjøre vanlige operasjoner så enkle som mulig.

• Navigasjon, det må være enkelt å navigere seg rundt i multimedieproduksjonen.

Grafisk design:
- Tydelig tekst
- Enkel navigasjon
- Gjennomgående design
- Fornuftig bruk av animasjon og lyd


Det er ofte aktuelt å ta i bruk innhold (åndsverk) som andre har lagd, og man må vite at det ikke kan brukes helt uten videre. Det er beskyttet i åndsverkloven. Det finnes organisasjoner som tar seg av rettighetene, og som krever betaling for bruk, og i Norge er dette:

• TONO (Komponister og låtskrivere)
• GRAMO (Plateselskap og utøvere)
• BONO (Billedkunstnere)
• LINO (Skribenter)

Man kan også kjøpe innhold der opphavsmannen har gitt tillatelse til fri bruk, f.eks. CDer med lyd eller bilder. Det finnes også innhold på nettet som kan lastes ned og brukes fritt. Opphavsmenn reserver seg gjerne mot at det skal brukes for å tjene penger.